Slik leser du strømregningen (spotpris, påslag, nettleie, avgifter)

To avsender, én eller to regninger

Strømregningen din kommer fra to ulike aktører:

1. Strømleverandøren — selskapet du selv har valgt for å kjøpe strømmen. Denne delen kan du bytte og spare på. 2. Nettselskapet — selskapet som eier nettet der du bor, og som du ikke kan velge.

Noen får disse på to separate fakturaer, andre får alt samlet på én faktura (gjennomfakturering). Uansett er det de samme postene. Det første du bør gjøre er å identifisere hvilke linjer som hører til strøm-delen og hvilke som hører til nettleie-delen.

Strøm-delen: spotpris, påslag og fastbeløp

På strøm-delen finner du typisk:

• Spotpris (kraftpris) — markedsprisen per kWh, satt på strømbørsen Nord Pool time for time. Den er identisk for alle leverandører i samme prisområde. Ingen leverandør kan gjøre selve spotprisen billigere.
• Påslag — leverandørens fortjeneste oppå spotprisen, typisk ~2–7 øre/kWh. Dette varierer mellom leverandører og er der du kan spare.
• Fast månedsbeløp — et fast kronebeløp per måned (ofte ~39–49 kr/mnd) uavhengig av forbruk.

Har du i stedet en fastprisavtale, ser du en avtalt øre-sats per kWh i stedet for «spotpris + påslag».

Tips: Mange regninger viser et gjennomsnittlig spotpristall for måneden, mens du faktisk faktureres etter ditt timesforbruk ganget med spotprisen den aktuelle timen. Brukte du mye strøm i dyre timer, blir snittprisen du betaler høyere enn det enkle månedssnittet.

Nettleie-delen: fastledd, energiledd og kapasitetsledd

Nettleie-delen kommer fra nettselskapet og har typisk:

• Fastledd — fast beløp per måned for å være tilknyttet nettet.
• Energiledd — øre per kWh du bruker (transportkostnaden).
• Kapasitetsledd / effektledd — beløp basert på hvor mye effekt du trekker samtidig på det meste i måneden.

Nettleien kan du ikke bytte bort, men kapasitetsleddet belønner deg for å jevne ut forbruket — altså ikke kjøre alle store apparater samtidig.

Avgiftene: forbruksavgift, Enova og mva

Oppå ligger tre offentlige avgifter, som regel krevd inn sammen med nettleien:

• Forbruksavgift (elavgift) — avgift per kWh til staten. Husholdninger i Nord-Norge har historisk hatt fritak.
• Enova-avgiften — et fast påslag per kWh som finansierer Enova og energitiltak.
• Merverdiavgift (mva) — 25 % på strøm og nettleie i mesteparten av landet. I Nord-Norge er det mva-fritak på strøm til husholdninger.

Disse avgiftene er like uansett strømleverandør og kan du ikke forhandle bort. De forklarer hvorfor Nord-Norge (NO4) ofte kommer rimeligst ut.

Strømstøtte og hvordan den vises

Hvis du har spotprisavtale (ikke Norgespris), kan regningen også vise et fratrekk for strømstøtte når gjennomsnittsprisen i ditt prisområde har vært høy nok. Støtten beregnes per prisområde og dekker en stor andel av strømprisen over en fastsatt terskel.

På regningen ser dette ofte ut som en egen kreditlinje som trekkes fra. Bor du i et billig område (typisk NO4), kan denne linjen være liten eller mangle, fordi prisen ikke har vært over terskelen.

Merk at strømstøtten beregnes på strøm-delen (kraftprisen), ikke på nettleien eller avgiftene.

Sjekkliste: les regningen din riktig

Gå gjennom regningen slik:

1. Skill strøm fra nett. Finn hvilke linjer som er strøm-delen (leverandør) og hvilke som er nettleie + avgifter. 2. Kontroller påslaget. Stemmer påslag og fastbeløp med avtalen din? Er påslaget høyere enn ~7 øre/kWh, bør du vurdere å bytte. 3. Sjekk forbruket (kWh). Stemmer antall kWh med tidligere måneder? Et plutselig hopp kan skyldes kulde, en defekt varmtvannsbereder eller estimert (ikke avlest) måling. 4. Se etter strømstøtte-fratrekk hvis du har spotavtale i et dyrt område. 5. Sammenlign. Du kan sjekke om avtalen din er konkurransedyktig på Forbrukerrådets portal strompris.no.

Når du forstår postene, ser du raskt at det eneste du egentlig konkurranseutsetter er påslaget og fastbeløpet — for nøyaktig samme strøm.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke poster består en strømregning av?

Strøm-delen (spotpris + påslag + fast månedsbeløp, eller en fastpris), nettleie-delen (fastledd, energiledd og kapasitetsledd) og offentlige avgifter (forbruksavgift, Enova-avgift og mva). Eventuell strømstøtte trekkes fra strøm-delen.

Hvorfor kommer regningen fra to ulike selskaper?

Fordi strøm og nett er to forskjellige tjenester: strømleverandøren selger deg strømmen, mens nettselskapet transporterer den hjem til deg. Noen samler begge på én faktura (gjennomfakturering), andre sender to.

Hvorfor er snittprisen jeg betaler høyere enn månedens snittspotpris?

Fordi du faktureres etter timesforbruket ditt ganget med spotprisen den aktuelle timen. Bruker du mye strøm i de dyre timene (morgen og kveld), blir den vektede prisen du faktisk betaler høyere enn det enkle månedssnittet.

Hvor på regningen ser jeg om jeg har en god avtale?

Se på påslaget (øre/kWh) og det faste månedsbeløpet på strøm-delen. Selve spotprisen er lik for alle, så det er et lavt påslag og fastbeløp som avgjør om avtalen er billig. Et påslag over ~7 øre/kWh er et tegn på at du bør sammenligne.

Beregnes strømstøtten på hele regningen?

Nei, bare på strøm-delen (kraftprisen), ikke på nettleien eller avgiftene. Støtten gjelder spotprisavtaler og beregnes ut fra gjennomsnittsprisen i ditt prisområde over en fastsatt terskel.