Strømstøtte 2026 — terskel, dekningsgrad og hvordan den trekkes fra

Hva er strømstøtte, og hvem får den?

Strømstøtten er et statlig tilskudd til husholdninger som har spotprisavtale (eller annen markedsbasert avtale), ment å dempe effekten av høye strømpriser. Ordningen gjelder vanlig privat strømforbruk på boligen, opp til et øvre forbrukstak per måned.

To viktige avgrensninger:

• Støtten gjelder strøm-delen (kraftprisen), ikke nettleie eller avgifter.
• Velger du i stedet Norgespris (statlig fastpris, 50 øre/kWh inkl. mva, ut 2026), får du ikke ordinær strømstøtte oppå — du har da allerede en garantert lav pris i stedet. Du må velge én av modellene.

Bedrifter omfattes som hovedregel ikke av husholdnings-strømstøtten; den er innrettet mot private hjem.

Terskelen: når slår støtten inn?

Strømstøtten har en terskel (en grenseverdi for prisen per kWh). Slik fungerer prinsippet:

• Er strømprisen under terskelen, får du ingen støtte — du betaler bare den (lave) markedsprisen.
• Er prisen over terskelen, dekker staten en andel av det som overstiger terskelen.

Det er altså bare prisen *over* terskelen som støttes, ikke hele prisen. Det betyr at du alltid betaler minst opp til terskelnivået selv, og at ordningen først får reell betydning når prisene blir høye.

Selve terskelverdien er politisk fastsatt og kan justeres. Sjekk gjeldende terskel hos myndighetene for den aktuelle perioden i 2026.

Dekningsgraden: hvor stor andel dekkes?

Over terskelen dekker staten en bestemt andel (dekningsgrad) av det overskytende — ikke nødvendigvis hele. Eksempel på prinsippet (illustrativt):

• Terskel: en gitt øre-sats per kWh.
• Pris over terskel: differansen mellom faktisk pris og terskelen.
• Støtte: dekningsgraden × differansen.

Jo høyere prisen er over terskelen, jo større blir kronebeløpet i støtte. Dekningsgraden gjør at du fortsatt har en viss egenandel på den dyre delen, slik at det fremdeles lønner seg å spare strøm.

Både terskel og dekningsgrad er politisk bestemt og kan endres. Bruk alltid de gjeldende satsene når du regner på din egen situasjon.

Beregnes per time eller per måned?

En viktig detalj er hvordan prisen måles mot terskelen, fordi det avgjør hvor treffsikker støtten er:

• Beregnes støtten time for time, måles hver enkelt times spotpris mot terskelen. Da treffer støtten de faktisk dyre timene presist, og den belønner deg ikke (eller straffer deg ikke) for når på døgnet du bruker strøm.
• Beregnes den på et månedssnitt, brukes gjennomsnittsprisen i prisområdet for måneden.

Modellen for beregning har vært justert over tid og er politisk bestemt. Den timesbaserte modellen henger godt sammen med rådet om å flytte forbruk til billige timer: bruker du mye i dyre timer, får du mer støtte der, men du betaler også egenandelen — så det lønner seg fortsatt å lade elbil og kjøre maskiner om natten.

Sjekk hvilken beregningsmodell som gjelder i din periode.

Slik trekkes støtten fra — automatisk

Du trenger som hovedregel ikke søke om strømstøtte. Den beregnes og trekkes automatisk fra strømregningen din.

På fakturaen ser dette typisk ut som en egen kreditlinje («strømstøtte» eller lignende) som reduserer beløpet du skal betale. Det er strømleverandøren/nettselskapet som håndterer fratrekket på vegne av staten, basert på prisen i ditt prisområde og forbruket ditt.

Praktiske konsekvenser:

• Bor du i et dyrt prisområde (NO1, NO2, NO5) i en dyr måned, kan kreditlinjen være stor.
• Bor du i et billig område (typisk NO4) der prisen sjelden er over terskelen, kan linjen være liten eller fraværende — du trenger den rett og slett ikke.
• Har du Norgespris, ser du ikke denne linjen, fordi du da har fast pris i stedet for spot + støtte.

Strømstøtte vs. Norgespris — hva velger du?

I 2026 må husholdningen din velge én av to skjermingsmodeller:

• Spotpris med strømstøtte: du betaler markedsprisen, men staten dekker en andel over terskelen i dyre perioder. Kan bli billigere i perioder med lave priser, siden du da betaler den lave spotprisen uten å trenge støtte.
• Norgespris: fast 50 øre/kWh inkl. mva (40 øre uten; rapportert 40 øre inkl. mva i NO4), bundet ut 2026. Full forutsigbarhet, men du gir avkall på muligheten til å nyte godt av lave spotpriser.

Hvilken som lønner seg avhenger av prisutviklingen i ditt prisområde — som ingen kan forutsi sikkert. Du kan sammenligne avtaler og priser på Forbrukerrådets portal strompris.no. Husk at både strømstøtte og Norgespris er politisk regulert og kan endres etter 31.12.2026.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan fungerer strømstøtten i 2026?

Strømstøtten dekker en andel av strømprisen som overstiger en fastsatt terskel i ditt prisområde. Er prisen under terskelen får du ingen støtte; over terskelen dekker staten en del av det overskytende. Den gjelder husholdninger med spotprisavtale og beregnes på strøm-delen, ikke nettleie eller avgifter.

Hva er terskelen for strømstøtte?

Terskelen er en grenseverdi for prisen per kWh. Bare prisen som overstiger terskelen gir støtte — opp til terskelen betaler du selv. Selve terskelverdien er politisk fastsatt og kan justeres, så sjekk gjeldende sats hos myndighetene for perioden.

Må jeg søke om strømstøtte?

Nei. Strømstøtten beregnes og trekkes automatisk fra strømregningen som en egen kreditlinje. Du trenger som hovedregel ikke søke — det håndteres av strømleverandøren/nettselskapet på vegne av staten, basert på prisen i ditt prisområde og forbruket ditt.

Får jeg strømstøtte hvis jeg har Norgespris?

Nei. Med Norgespris har du allerede en garantert fast pris (50 øre/kWh inkl. mva, ut 2026) og får ikke ordinær strømstøtte oppå. Du må velge én av modellene: spotpris med strømstøtte eller Norgespris.

Hvorfor får jeg lite eller ingen strømstøtte i Nord-Norge?

Fordi strømstøtten først slår inn når prisen overstiger terskelen, og prisen i Nord-Norge (NO4) ofte ligger lavt. Er prisen sjelden over terskelen, blir støtten liten eller fraværende — rett og slett fordi du ikke trenger den der.